Solceller går hånd i hånd med batteri. Slik fungerer det.
Verden skal bli bærekraftig og vi skal redusere CO2 utslippene våre kraftig så de går i null. For at vi skal få til det, må måten vi produserer og bruker strøm på forandre seg. Det innebærer at framtidens energisystemer ser ganske annerledes ut enn idag.
Framtidens energisystemer
For å få til en dekarbonisering av energisystemene våre, må det en ikke så liten revolusjon til. I Norge er den godt på vei med elbiler, elektriske ferger og forskning på fremtidens energisystemer i form av hydrogen og elektrisitet som kilder til ren energi
Krav til solceller på kontorbygg og parkeringsplasser i Tyskland
Solcelleanlegg i kombinasjon med batterilagringssystemer (BESS) er iferd med å bli en del av den nye energihverdagen. Stadig flere bygninger vil være selvgående og klimanøytrale, og til og med kunne bidra positivt med ren, fornybar overskuddsproduksjon til strømnettet. I en ikke så fjern fremtid kan dette komme til å bli et krav til kontorbygg og parkeringsplasser, slik det allerede er blitt det i to delstater Tyskland fra Januar 2022 (les mer her). Tyskland jobber også med å få på plass et tilsvarende landsdekkende påbud.
Med solcellepaneler på taket blir hvert enkelt bygg i stand til å produsere sin egen strøm.
Få betalt for overskuddsstrømmen…. men….
Fra Norsk Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er det lagt til rette for en plusskundeordning for de som produserer strøm selv. Denne ordningen gir forbrukere rett til å mate overskuddsstrøm ut i strømnettet, og strømselskapene har plikt til å ta imot.
I tillegg får man betalt for denne strømmen.
Når kvelden kommer, får man kjøpt strømmen tilbake til samme pris, men ikke alle er klar over at nettleien kommer på toppen av dette, slik at strømmen du kjøper allikevel blir dyrere enn den du produserer selv.
Eneste måten å unngå dette på, er å lagre strømmen man produserer, slik at man slipper salg/kjøp syklusen hvor strømmen du kjøper blir dyrere enn den du selger.
Batteri hånd i hånd med solceller for å lagre strøm
Ønsker man å øke utnyttelsen av strømmen solcellepanelene produserer, kan det å lagre strømmen i en batteriløsning istedenfor å sende den ut på nettet, lønne seg. På den måten blir det mulig å spare strømmen som produseres av solcelleanlegget til tider på døgnet hvor det ikke er mulig å produsere strøm.
Smarte systemer og sensorer installert i batteriet gjør at reguleringen av når batteriet lades, når det slippes overskuddsstrøm inn på nettet og når det brukes av den lagrede strømmen, er automatisert.
En batteriløsning fungerer også som nødstrøm ved strømbrudd, istedenfor dieselaggregater som er vanlig som backup mange steder, og det kan jevne ut lasten slik at man i større grad kan unngå effekttopper i strømforbruket. I nærings- og kontorbygg er særlig lastujevning en veldig relevant problemstilling, ettersom man i utgangspunktet har liten kontroll med hvor mye strøm som brukes når på døgnet.
Har man store batteriløsninger installert, er det også mulig å få kompensasjon fra staten for å stille batteriløsningen til disposisjon for FFR - fast frequency regulation. Dette betyr at strømnettet kan trekke strøm fra batteriløsningen hvis rask frekvensregulering av nettet er nødvendig.
Framtiden går på solceller og batteri
Det å installere både solcelleanlegg og batterisystem i nærings- og kontorbygg gjør morgendagens energisystemer mer robuste, og sikrer en tryggere og mer stabil strømforsyning. Mange av de store konsulenthusene spår at denne typen “microgrids” er en trend som er “up and coming”, og at dette er noe vi kommer til å se mer og mer av framover.
